Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Ringmerkerens hjørne presenterer gulspurv
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Ringmerkerens hjørne presenterer gulspurv

Av Dag Gjerstad, Hildegunn og Thor-Arthur Didriksen (27.01.2020)

I «ringmerkerens hjørne» presenterer vi både aktive ringmerkere i Finnmark samt de spennende og til dels eksotiske artene de vil vise oss. Denne gang presenterer vi en gulspurv som Ken Gøran Uglebakken ringmerket hjemme hos webredaktørene i Alta sist høst.

Ringmerket gulspurv

Ringmerket gulspurv fra Holmen, Alta. (Opphavsrett: Hildegunn Didriksen) Større bilde

Gulspurv

Gulspurvhannen en tidlig vårdag i Altaområdet. (Opphavsrett: Thor-Arthur Didriksen) Større bilde

Den vakre gulspurven (Emberiza citrinella) er med sine 16-16,5 cm litt større enn gråspurven. Hannen har gult hode med innslag av mørke tegninger. Undersiden er gul mens brystet har innslag av rødbrunt og oliven. Hunnen og ungfuglene har betydelig mindre gult i sin fjærdrakt. Overgumpen er hos begge kjønn rødbrun.

Den gule spurven er relativt vanlig forekommende sør i landet, men mer fåtallig i nord. I Finnmark treffes gulspurven kun regelmessig i de største landbrukskommune; Alta, Tana og Sør-Varanger. I disse kommunene hekker den fåtallig. Den kan også påtreffes andre steder der det er jordbruk eller for eksempel hestehold. Utover det er den generelt fraværende eller veldig uvanlig i Finnmark. Det er derfor de færreste som kjenner til denne nydelige nærmest knallgule sangfuglen der hannfuglen sitter høyt i et plantefelt eller i toppen av et løvtre og lar sin korte, intense 1-2-3-4-5-6-syyyyyv spre seg utover terrenget.

Gulspurven er en standfugl, og det er først og fremst om høsten,vinteren og våren man får øye på den, og da fortrinnsvis på foringsplasser der den er ivrig i å ta for seg av frø som spises fra bakken. Selv om havre i utgangspunktet var fuglens hovedføde fra gammelt av, men vi er også kjent med at villfuglblandinger fungerer. Den er ikke i stand til å spise solsikkefrø med skallene på, så alternative fortyper må til.

Gulspurven tilhører en stor gruppe, ofte kalt buskspurver eller emberiza på fagspråket. Den bærer også sitt etternavn citrinella med rette; den gule buskspurven. Dens nærmeste slektning hos oss er dvergspurven som er en østlig art fra Sibir som opptrer i varierende mengder - faktisk er dvergspurven i perioder vanligere i Finnmark enn sin gule slektning.

Gulspurvens reir plasseres oftest godt skjult på eller nær bakken, og bygges av hunnen i mai-juni. De tre til fem eggene kan variere i farge (hvite, blåaktige, grå eller lilla), men hver hunn legger alltid egg av samme farge. Eggene har videre brune og svarte tegninger, og ruges av hunnen i 12–14 dager. Ungene forlater reiret etter 11–13 dager. Ungene fôres med insekter og edderkopper.

Du kan lese mer om gulspurven på linken nedenfor.

Les mer her