Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Viltloven skal endres

Viltloven skal endres

Av Martin Eggen (19.06.2020)

Regjeringen har slått fast at viltloven skal endres, og arbeidet er allerede startet. Viltloven har gjennom mange tiår vært sentral i norsk naturforvaltning, men mange viktige paragrafer er flyttet til naturmangfoldloven. Hvilken drakt skal en oppdatert viltlov gjenoppstå i?

Storfugl

Stortinget har vedtatt en landbrukspolitikk hvor jakt og viltkjøtt er en del av grunnlaget for å skape næringsutvikling, arbeidsplasser og inntektsmuligheter i distriktene. Om dette vil gå på bekostning av naturmangfoldet, eller være en brikke i å ta vare på og styrke natur, gjenstår å se. Blant de avgjørende punktene er innholdet i en ny viltlov. For storfuglen (bildet) er bevaring av åpen, gammel barskog uansett blant de viktigste tiltakene for å sikre bestanden. (Opphavsrett: Roar Solheim) Større bilde

I januar 2018 kunngjorde regjeringen at forvaltningsansvaret for jaktbare viltressurser skulle flyttes fra Klima- og miljødepartementet (KLD) til Landbruks- og matdepartementet (LMD). 50 år med et helhetlig ansvar for naturforvaltningen under Klima- og miljødepartementet (KLD) og Miljødirektoratet ble dermed brutt. NOF synes fortsatt at dette var en helt feil beslutning.

Nå før sommeren meddelte regjeringen at det skal settes i gang et arbeid som skal ende opp i en ny og såkalt «modernisert» viltlov. Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) ble vedtatt 29. mai 1981. Med vilt menes viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr, og loven gjør seg derfor gjeldende for et bredt spekter av naturmangfold. Den er nå nærmere 40 år gammel og fremstår som fragmentert og utdatert, også fordi sentrale paragrafer er overført til naturmangfoldloven fra 2009.  At LMD får en sentral rolle i å gjennomføre endringer i loven, kan være dårlig nytt for dyre- og fuglelivets interesser. Departementet er et næringsdepartement, og risikoen er selvsagt at økologiske prinsipper havner i skyggen av økonomiske gevinster som følger av økt beskatning av naturen. Riktignok skal også KLD følge opp lovarbeidet.

Etter at jeg fikk hovedansvaret for viltloven og forvaltningen av de høstbare viltartene, har jeg virkelig fått øynene opp for hvilken fantastisk ressurs viltet og høsting av naturens overskudd representerer, kommenterte landbruks- og matminister Olaug Bollestad i anledning startskuddet for endringer i viltloven.

NOF var blant organisasjonene som har deltatt i en muntlig høring om viltloven, og vi har også sendt skriftlige innspill. Senere vil det bli en ordinær høring om lovforslaget. For oss er det selvsagt viktig at viltloven sikrer alt vilt som loven omfavner på en god måte. Brukere av naturen er en svært sammensatt gruppe, må også reflekteres i viltloven. Stillhet, et mangfoldig dyre- og fugleliv og vakker natur er i dag like verdsatte verdier som f.eks. jaktutbytte.

Lovens formålsparagraf om å beholde naturens produktivitet og artsrikdom må fortsatt være et bærende element. Å beholde dagens fredningsprinsipp (at alt vilt er fredet dersom ikke annet følger av lov eller forskrift), samt ynglingstidsfredning (fugler og dyr inkludert hi og reir er beskyttet i hekketiden), er to bærende prinsipp i dagens lov som må videreføres. Å få stanset jakten på rødlistede arter, utfase bruken av blyammunisjon og redusere jakten i verneområder er andre viktige kampsaker for NOF. Vi mener også at ordningen med skuddpremie på naturlig tilhørende arter må opphøre.

Les våre skriftlige innspill her:

Innspill i forkant av alminnelig høring – Gjennomgang og modernisering av viltloven

Viltlovens § 51 om skuddpremier må endres

emneord Emneord: fuglevern jakt naturforvaltning viltlov

Siste nytt

Naturforvaltning

NOF

Relaterte saker