Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Havørn utsatt for fotsaks døde

Havørn utsatt for fotsaks døde

Av Martin Eggen (28.04.2020)

Fredag 24. april fikk rovfuglkjenner Frantz Sortland en telefon fra en tidligere elev, Maiken Johannesen. Hun hadde sett en skadet ørn ved Nøss på Andøya i Nordland. Foten virket ikke skikkelig, og en fotsaks var årsaken. Nå er fuglen avlivet som følge av skaden. NOF anmelder bruken av fotsaks, i håp om at politiet klarer å finne den skyldige.

Havørn

Å utsette dyr- og fugler for unødvendige lidelser er forbudt, noe bruk av fotsaks fører til. Denne gangen var det en flott ungfugl av havørn som måtte bøte med livet. NOF vil følge opp saken, slik at man forhåpentligvis finner den skyldige bak ugjerningen. (Opphavsrett: Charlotte Henriksen) Større bilde

Havørn

Saksa den uheldige havørna ble plaget med var trolig lagt ut sammen med åte for å lokke til seg dyr og fugler som gjerne takker ja til et enkelt måltid. (Opphavsrett: Charlotte Henriksen) Større bilde

En fotsaks (slagfelle) er en fangstinnretning som består av to metalldeler som klapper sammen under stort trykk når saksa utløses. I Norge er bruk av fotsaks forbudt av flere grunner. For det første er den ikke artselektiv, og man har derfor ikke mulighet til å kontrollere hva man fanger. Sjansene for at fredede dyr og fugler går i fella er stor. I tillegg gjør dyrevelferdsetiske aspekter seg gjeldende.

Heldigvis går det langt mellom hver gang man hører om tilfeller der slagfeller er i bruk. Siden havørnen i dette tilfellet evnet å fly med fotsaksa, trenger ikke ugjerningen å ha skjedd lokalt, selv om er sannsynlig at ørna har blitt utsatt for dette en eller annen plass i Vesterålen eller nærliggende regioner.

Håp om å berge ørna?

Det hender at havørner har ulike handikap, som manglende tær og klør. Hvilke deler av foten som er skadet, er avgjørende for om den aktuelle havørna kan rehabiliteres og leve videre i naturen. Med dette som utgangspunkt har det vært forsøkt mobilisert for å fange eller på andre måter ivareta ørna. Ole Petter Bergland er blant dem som har forsøkt å hjelpe ørna. Å få offentlige myndigheter til å ta ansvar for ørna innen rimelig tid har imidlertid vist seg å være vanskelig, noe som viser at systemet for ivaretakelse av ville dyr og fugler opplagt er for dårlig. Onsdag 29. april kom meldingen om at ørna til slutt ble avlivet. Fuglen var sterkt avmagret og utmattet som følge av plagene forårsaket av fotsaksa. 

NOF anmelder hendelsen

Å skade eller drepe en havørn må betegnes som grov miljøkriminalitet, selv om vi ikke kan vite om det var havørn fangstredskapet var tiltenkt. Uansett er det her brukt et ulovlig fangstredskap, og man har utsatt fuglen for tragiske lidelser. Slike tilfeller som dette er underlagt offentlig påtale. Politiet på Andøya har gjort en del undersøkelser tilknyttet hendelsen, men etter det vi har fått opplyst har de ikke opprettet sak. NOF har derfor valgt å anmelde hendelsen, også for å sikre at alle opplysninger vi har innsamlet blir tilgjengelige. Det forventes at saken nå prioriteres høyt av politiet, og Økokrim vil få kopi av anmeldelsen.

Miljøkriminalitet skal straffes strengt. Det er ikke bare NOF som sier dette: Den 22. april i år kom regjeringen med en Stortingsmelding som både skal øke oppklaringsprosenten og strafferammen for denne type kriminalitet. Ulovlig fangst og jakt på fugler er dessverre et omfattende problem også i Norge. 

Fredningen av havørna – en suksesshistorie

I 2018 feiret vi 50 år med fredning av havørn i Norge. Vi har mye kunnskap om arten, ervervet gjennom mange tiår med fredning og forskning. Fredningen av havørna er en av de største naturvernsuksesser gjennom tidene i Norge. Reetableringer i tidligere ørnerevirer, og en generell spredning sørover i områder der den var fraværende i forrige århundre, er nå et faktum. I Nordland har bestanden av havørn vært stabil de siste 20 årene. Alle arter i naturen regulerer seg selv, i takt med næringsgrunnlaget de til enhver tid har. Dette gjelder både spurv, lunde og havørn.

emneord Emneord: fangst havørn miljøkriminalitet