Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Sklinna: Midt-Norges viktigste sjøfuglkoloni må holdes oppdrettsfri

Sklinna: Midt-Norges viktigste sjøfuglkoloni må holdes oppdrettsfri

Av Martin Eggen (23.04.2020)

Midt i en omfattende klima- og naturkrise opplever vi dessverre at naturverdier med internasjonal vernestatus trues. Nå søkes det om dispensasjon fra Leka kommunes arealplaner for lakseoppdrett kloss inntil Sklinna naturreservat og Ramsar-område.

toppskarv

De viktigste beiteområdene for toppskarv i Sklinna er lokalisert til tareskogsområdene rundt det foreslåtte anleggsområdet. I 2006 var toppskarv-kolonien på Skinna verdens største, og den er fortsatt en av de aller viktigste. (Opphavsrett: Martin Eggen) Større bilde

Sklinna

Sklinna huser betydelige sjøfuglforekomster. Norsk Institutt for naturforskning (NINA) har overvåket området i årevis, og vist at dagens verneområde er for lite til å ivareta verneverdiene. Man jobber nå med å utvide verneområdet for å sikre sjøfuglene. (Opphavsrett: Vegard Sandøy Bråthen) Større bilde

Midt-Norsk Havbruk AS og Bjørøya har søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for lakseoppdrett på lokaliteten Storbrakan, et område ved Sklinna i Leka kommune i Trøndelag. Lokaliteten er tenkt plassert kun 500 meter nord for grensen til Sklinna naturreservat, og anlegget vil totalt beslaglegge 104 000 m². NOF mener lokaliseringen er helt uakseptebel, og at planene må stanses på et tidlig stadium. 

Et komplett fuglefjell

Sklinna befinner seg omtrent 20 km fra fastlandet. Øygruppa er viktig for hekkende sjøfugler av flere arter, men spesielt for toppskarv, som har en av landets største hekkekolonier på Sklinna. Antallet storskarv er også betydelig. Siden over 25 % av den europeiske bestanden av disse to skarveartene holder til i våre farvann, er artene norske «ansvarsarter», og forekomstene på Skinna har derfor internasjonal betydning. På Sklinna finner vi alle de vanlige fuglefjellsartene, noe vi ikke gjør noen andre steder mellom Runde (Møre og Romsdal) og Røst (Nordland).

Hekkebestanden av storskarv på Sklinna var sist hekkesesong (2019) på 709 par, men har tidligere vært enda mer omfavnsrik. I 2010 hekket det faktisk utrolige 2567 (!) par storskarv på Sklinna. Forekomsten av toppskarv er ikke noe dårligere, og blant verdens største. I 2006 hekket det 3244 par, mens det i fjor var 1404 par som gikk til hekking.

Sklinna er også viktig for lomvi (kritisk truet, CR) og kolonien er nå den største sør for Finnmark med rundt 1000 par. Antallet hekkende teist (sårbar, VU) er også betydelig. En avgjørende faktor for sjøfuglene er avstanden til fastlandet, som gjør det vanskelig for predatorer som mink å kolonisere øygruppa. Betydningen for sjøfugl og norsk forvaltning av disse, er derfor ekstra stor.

Matfatet trues

Nær den ønskede oppdrettlokaliseringen er det registrert stortareskog klassifisert med svært stor verdi. Nettopp derfor er en utvidelse av verneområdet foreslått, og forslaget er nå inne til behandling hos Klima- og miljødepartementet. Tareskogen er et særdeles viktig oppvekstområde for ulike typer og årsklasser fisk, som igjen sjøfuglene beiter på. Tareskogen vokser på hardbunn, og utgjør også et habitat som kan huse (store) forekomster av kråkeboller og krabber, samt er rike på ulike smådyr.

For toppskarvens del er tilgang på småsei avgjørende for vekstraten i kolonien, og mindre næring vil virke negativt inn på toppskarvbestanden. På Sklinna er toppskarvens og teistens arealbruk godt undersøkt ved bruk av GPS. De viktigste beiteområdene for begge artene i Sklinna er lokalisert i gruntvannsområdene som omkranser det foreslåtte området for oppdrett. Et oppdrettsanlegg vil derfor være i stor og direkte konflikt med formålet med fredningen gjennom arealbeslag, ferdsel og trafikk og generell forringelse av økosystemet gjennom utslippene til sjø.

Vil ha mer marint vern

NOF reagerer meget sterkt på den planlagte plasseringen av oppdrettsanlegget. I Norge har vi vært flinke til å verne mange av sjøfuglkoloniene der fuglene hekker, men vi har vært dårlige på å beskytte områdene der de henter mat, som er hele forutsetningen for eksistensen. Vi har bare 3,1 prosent marint vern innenfor territorialfarvannene. Tar vi med hele den økonomiske sonen, blir vernet langt mindre. Nå må vi få fortgang i dette vernearbeidet – noe denne saken viser med all tydelighet.

- Ønsket om oppdrett ved Sklinna kan bare få et utfall, og det er at det ikke tillates lakseoppdrett her. Enten sier kommunen nei, eller så må staten gripe inn og si nei. NOF vil forfølge denne saken helt til topps om nødvendig, sier generalsekretær i NOF, Kjetil Aa. Solbakken. 

NOFs høringssvar om oppdrett ved Sklinna

emneord Emneord: oppdrett Ramsar Sklinna