Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Nye norske fuglenavn

Nye norske fuglenavn

Av Morten Bergan (20.12.2019)

Norsk navnekomite for fugl (NNKF) har oppdatert den norske fuglenavnlista. Oppdateringene gjelder fire nybeskrevne fuglearter. Men det er bedret fugletaksonomisk forståelse ved at underarter splittes fra en moderart som utgjør flest «nye» arter som krever norske navn – til sammen 108 fuglearter. Det er også 20 artssammenslåinger og 49 utdødde arter har fått norske navn.

Ørkenspurv

Ørkenspurv, sandspurvens moderart. Marokko, desember 2005. (Opphavsrett: Frode Falkenberg) Større bilde

Sibirsjøorre

Sibirsjøorre (fuglen i midten bak) blant sjøorrer. Legg merke til nebbknølen. Klungsetvika, Fauske, juli 2017. (Opphavsrett: Simon Rix) Større bilde

Iberiaspett

Iberiaspett (adult hunn) fanget inn for ringmerking i Soto Grande, Doñana, Spania juli 1971. (Opphavsrett: Viggo Ree) Større bilde

Norsk navnekomite for fugl (NNKF) har hatt møte 8.-10.11.2019 hvor oppdateringer i henhold til den systematikk som følges, Clements Checklist of Birds of the World, siste oppdateringer (aug. 2019) ble gjennomgått.

Oppdateringene for 2019 gjelder bl.a. fire nybeskrevne fuglearter, men det er bedret forståelse av fugletaksonomi ved at underarter splittes ut fra en moderart som utgjør det største antallet nye arter som krever nye, anbefalte, norske navn – til sammen 108 «nye» fuglearter.

Det er også noen artssammenslåinger, til sammen 20 stykker. Dette er former som tidligere ble ansett som selvstendige arter, men som nå skal regnes som underarter av de først beskrevne formene. Ved sammenslåing blir, normalt, den først beskrevne arten moderarten til artskomplekset med de øvrige formene som underarter. Da skal de tidligere artsnavnene forsvinne, men kan selvfølgelig anvendes dersom det finnes praktisk i felt eller i skrift - da som et underartsnavn. Disse navnene vil vi beholde som beredskapsnavn i fall ny forskning viser at sammenslåingen like vel ikke opprettholdes. I noen tilfeller passer det ikke å beholde det gamle navnet på moderarten. Da hender det at det må gjøres noen grep, som f.eks. i dverglerkeeksempelet gitt nedenunder.

I tillegg har 49 utdødde arter fått norske navn. Dette er hovedsakelig arter som forsvant fra isolerte øyer på 1500-1800-tallet, og som ofte bare er kjent i form av kortfattete beskrivelser og subfossile beinrester. Godkjente fuglearter er disse likevel. Til slutt er det en fugleart som ikke lenger regnes som art, men som en hybrid – kolibriarten bogotasolengel utgår derfor.

De fleste endringer i fuglesystematikk forekommer i fjerntliggende deler av verden – i områder som er lite tilgjengelig og derfor lite undersøkt. Noen systematikkendringer forekommer, imidlertid, også i vestpalearktiske strøk dvs innen Europa, Nord-Afrika og/eller vestlige Asia. Siden Vest-Palearktis er vårt «nærområde» finner komiteen det opportunt å meddele disse herunder med en kommentar om artsstatus (i skrivende stund) vedrørende to andre, mye brukte, systematikklister (Handbook of the Birds of the World (HBW) og International Ornithological Congress (IOC)). Her gis informasjon vedrørende arter i et litt «utvidet» Vest-Palearktis. Nye artsnavn i fet skrift.

Artssplittelser

Sibirsjøorre Melanitta stejnegeri i Sibir er splittet fra knoppsjøorre Melanitta deglandi i Nord-Amerika. Knoppsjøorre ble nylig (2018) utskilt fra sjøorre Melanitta fusca og inkluderte da underarten stejnegeri. Disse formene har, begge, en knopp- eller knølformet utvekst på overnebbet. Splitten er også gjennomført av IOC og HBW.

Iberiaspett Picus sharpei i Iberia splittet fra den europeiske grønnspetten Picus viridis. Tidligere har den nord-afrikanske grønnspettformen blitt splittet ut som berberspett Picus vaillantii. Splitten er også gjennomført av IOC og HBW.

Blekdverglerke Calandrella blanfordi i Afrika er splittet i to arter der komiteen har valgt å endre navnet på moderarten til fjelldverglerke Calandrella blanfordi og heller beholde navnet blekdverglerke Calandrella eremica på den fraskilte formen da det er denne som er blekest av de to. Begge artene består av to underarter, fjelldverglerke i etiopiske fjellstrøk og blekdverglerke på begge sider av Adenbukta. Det er ikke lenge siden «pre-splittet» blekdverglerke ble splittet fra rustdverglerke Calandrella cinerea. Splitten er også gjennomført av IOC og HBW.

Rusthalesteinskvett Oenanthe chrysopygia i Kaukasus, over Iran til Afghanistan er splittet fra rustgumpsteinskvett Oenanthe xanthoprymna i Kurdistan. Splitten er også gjennomført av IOC og HBW.

Sandspurv Passer zarudnyi i Vest-Turkestan er splittet fra ørkenspurv Passer simplex i Nord-Afrika. Splitten er også gjennomført av IOC og HBW.

Blåfink Fringilla teydea på Kanariøyene er splittet i to arter; grancanariablåfink Fringilla polatzeki på Gran Canaria og tenerifeblåfink Fringilla teydea på Tenerife. Splitten er også gjennomført av IOC og HBW.

Araberfink Rhynchostruthus percivali i Arabia er splittet fra gullvingefink Rhynchostruthus socotranus på Sokotra. Splitten er også gjennomført av IOC og HBW.

Artssammenslåinger

De asiatiske, tidligere anerkjente, møllerartene ørkenmøller Sylvia minula, mørkryggmøller Sylvia althaea og gansumøller Sylvia margelanica er alle slått sammen med moderarten møller Sylvia curruca. Underartene er også sammenslått av HBW, men ikke av IOC som anerkjenner ørken- og mørkryggmøller, men som inkluderer gansumøller som underart av ørkenmøller.

Sahelhekkskvett Cercotrichas minor i Sahelbeltet tvers over Afrika slås sammen med hekkskvett Cercotrichas galactotes. Underarten er også sammenslått av IOC og HBW.

De nye navnene, for alle verdens fuglearter, finnes under NNKFs fane på www.birdlife.no som skal være oppdatert med disse endringer på nyåret 2020.

NNKF sin hovedside

emneord Emneord: NNKF