Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Første runde av Fotonøtta i 2019

Første runde av Fotonøtta i 2019

Av Bjørn Mo (25.04.2019)

Seks personer svarte rett på alle de fire rundene i Fotonøtta 2018. Som vanlig måtte vi derfor arrangere en ekstrarunde for å kåre en vinner. Hilde Dørum endte opp som vinner av Fotonøtta 2018! Nedenfor ser man de to første nøttene for 2019, og alle starter med blanke ark. Her er det bare å prøve seg!

1 poeng Fotonøtta Vår Fuglefauna 1-2019

Bilde nr. 1 gir 1 poeng ved riktig svar. Svar innen 1. mai til vf@birdlife.no. (Opphavsrett: Anonym) Større bilde

3 poeng Fotonøtta Vår Fuglefauna 1-2019

Det andre og siste bildet i konkurransen gir 3 poeng ved rett svar. Svar innen 1. mai til vf@birdlife.no. (Opphavsrett: Anonym) Større bilde

Fotonøtta Vår Fuglefauna 1-2019 fasitbilder

Her er konkurransebildene fra runde 4 sammen med fasitbildene. (Opphavsrett: Norsk Ornitologisk Forening) Større bilde

Slik gjør du

Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to øverste bildene på denne siden. Svarene ser du i neste nummer av Vår Fuglefauna, og senere på vår nettside. Dine svar må sendes til oss innen 1. mai 2019 på e-post til vf@birdlife.no.

Her er oppsummeringen av forrige runde

Runde nr. 4 ble presentert i Vår Fuglefauna 4-2018 i november 2018. Vi gir deg her fasiten for den konkurransen, med begrunnelse for riktig artsbestemmelse.

1 POENG: De aller fleste så nok på grunn av proporsjonene at dette dreide seg om en måke. Den ferske brune drakten med bremmer rundt alle armdekkere viser også at det dreier seg om en ungfugl.

Bildet av den dykkende måken viser:
• De indre håndsvingfjærene er mørke både på inn- og utfan
• Smådekkerne har mørke sentra med gylne bremmer
• Stordekkerne er meget mørke
• Det svarte endebåndet på stjerten er bredt

En 1K sildemåke (18) var dermed det riktige svaret. Fiskemåke (11) er mindre gyllen i fargene og gir et mattere inntrykk. Unge fiskemåker har heller ikke gylne bremmer på smådekkerne. Den indre delen av hånden er også grå hos denne arten, noe som ikke er tilfellet hos den avbildede fuglen. 1K gulbeinmåke (5) og kaspimåke (4) har begge lyst innfan på de indre håndsvingfjærene og kan enklest utelukkes på denne karakteren. Generelt har de også et smalere stjertbånd. I tillegg burde man hos en kaspimåke sett mønstring på de midtre og indre armdekkerne, til forskjell fra sildemåken på bildet som har en jevnt lys brem rundt et jevnt mørkt fyll. De helt mørke håndsvingfjærene utelukker også gråmåke (2). Argumentet med lyse innfan på de indre håndsvingfjærene kan også brukes om 1K svartbak (1). Denne arten har i tillegg andre tegninger på smådekkerne, med lysere bremmer enn sildemåke og hvor senteret ikke er uniformt mørke, men er mer mønstret med lysere brun innerst og mørkere utover. Endebåndet på stjerten hos svartbak er også mer oppbrutt. Kongeørn (1) i sin andre vinterdrakt har andre proporsjoner, et stort felt uten pigmentering i overgump og et tydelig hvitt felt i vingen. Tårnfalk (1) har blant annet en lang smal stjert, omtrent uten hvitt i seg. Sildemåke, Rott, Sola, Rogaland, 14. september 2016. Foto: Bjørn Mo.

3 POENG: Den neste fuglen var ment å være vrien – og svarene viser vel også at vi vurderte dette rett i forkant.

Av bildet kommer det frem at fuglen:
• Ser under vann i en avslappet stilling
• Har svakt skjellmønster på oversiden
• Har en nokså lang håndsvingfjærprojeksjon
• Har håndsvingfjær som går like utenfor stjerten

Selv med nokså få enkle kjennetegn, var det også på denne fuglen flest riktige svar, nemlig grålire (16). Noe overraskende var det at fossekall (6) var arten som fikk nest flest forslag. Karakteren som nok enklest avslører at det ikke kan være denne arten er at håndsvingfjærene hos fossekall ikke når lengre ut enn til stjertskaftet. Verken stormsvale (5) eller havsvale (4) har håndsvingfjær som ligger helt nedpå stjerten. Hos disse artene er disse fjærene breie og peker tydelig oppover når de ligger på sjøen. I tillegg er håndsvingfjærprojeksjonen markant lengre på disse to artene enn på grålire. For stormsvale er også tertiærene en god del lysere enn håndsvingfjærene. Sjøorre (2) gir et mer rundt/klumpete inntrykk. At vingen ikke når utenfor stjerten er også en grei måte å utelukke denne arten på. Samme argument kan brukes på de øvrige endene som toppand (1), kvinand (1), lappfiskand (1) og siland (1). Ringgås (1) har en tydelig hvit undergump. Balearlire (1) har kortere håndsvingfjærprojeksjon og fremviser ikke skjellmønster på oversiden i den grad man finner på grålire. Storjo (1) har hvite smale flekker og streker på hele oversiden. Sotmåke (1) har hvit stjert, samt lyse bremmer i alle drakter. Sivhøne (1) har hvit flekket linje langs kroppsiden og hvit stjertunderside.
Grålire, Stadhavet, Selje, Sogn og Fjordane, 21. juli 2018. Foto: Ingar Støyle Bringsvor.

Av 11 deltakere som svarte rett på begge nøttene ble Sigrun Schumpa, Tomter trukket ut som vinner. Hun er den heldige vinner av et gavekort fra Natur og Fritid AS.

Denne konkurransen ble opprinnelig publisert i Vår Fuglefauna 1-2019. I vedlagte PDF finner du litt mer informasjon, bl.a. om konkurranseregler, premier og ikke minst en oversikt over de beste deltakerne i 2018.

emneord Emneord: fotonøtta Vår Fuglefauna