Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Skudd for baugen for særlig naturfiendtlig oppdrett
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Skudd for baugen for særlig naturfiendtlig oppdrett

Av NOF avd. Nordland (20.11.2019)

Oppdrettsnæringen påfører kystmiljøet nye belastninger, og sliter med omdømmet. Kjell A. Lorentsen og Gigante Salmons prosjekter er særlig ødeleggende: å flatsprenge øyer og holmer i vår ytre skjærgård reduserer ikke det økologiske avtrykket. Nå kan det være stopp for ett av prosjektene, nemlig Verholmen i Meløy, Nordland.

Verholmen

Bilde fra Verholmen utenfor Bolga i Meløy kommune. Planområdet er ett av få INON-områder i Meløy (kategori "villmarkspregede områder), og har et rikt fugleliv. Områder langs kysten med få eller ingen tekniske inngrep er områder også våre etterkommere skal kunne ferdes i, og som er av ekstra stor verdi for dyre- og fugleliv. (Opphavsrett: NOF) Større bilde

Siland

Myteflokker på opptil 500 silender (ansvarsart) sensommers er blant naturverdiene som er avdekket rundt Verholmen. Dessverre gir en særdeles mangelfull konsekvensutredning lite informasjon om fuglenes bruk av området gjennom året. Her sammen med to smålom. (Opphavsrett: Martin Eggen) Større bilde

Lakselus og lusemiddel, mikroplast og forsøpling. Bruk av ikke-bærekraftig fôr, lokal forurensning, felling av sjøfugler og forstyrrelser er bare noen av problemene som hefter ved dagens tradisjonelle drift av oppdrettsnæringen i åpne merder. Umiddelbart kan det synes som en løsning er å flytte produksjonen opp på land. Det er det ikke alltid. En industrialisering av vår ytre skjærgård vil skape nye miljøproblemer, og nye konflikter med eksisterende næringer.

Stein til byrden

Produksjonen ved anleggene Gigante planlegger skal da heller ikke erstatte oppdrett i åpne merder, men komme i tillegg. Man kan saktens spørre seg hvorfor en næring med et gedigent omdømmeproblem ønsker å legge stein til byrden, og utøve ytterligere vold på naturmiljøet når den allerede har nok av utfordringer å ta tak i. Svaret pleier man å finne i kroner og øre. Sykdommer, smitte og rømninger utgjør ikke bare et problem for villaksen, men gir også store økonomiske tap for næringen selv. For Kjell A. Lorentsen og Gigante Salmon i Bodø har landbaserte prosjekter seilet opp som en mulig måte å få bedre kontroll på oppdrettslaksen.

Tre slike prosjekter er under planlegging: Feøya i Gildeskål kommune. Lille indre Rosøya i Rødøy kommune. Verholmen utenfor Bolga i Meløy kommune, alle i Nordland. Hvert anlegg skal etter planen produsere 10 n000 tonn laks årlig, med alle utslippene til våre felles havområder det medfører. Det tilsvarer kloakkutslipp fra en middels norsk by. Dermed innfrir ikke industrianleggene kanskje ett av de viktigste forutsetningene for bærekraftig vekst: null ressurser på avveie. Vannet går gjennom anlegget og ut på den andre siden av øya, kun med begrenset slamoppsamling. Dette er ikke lukkede anlegg, slik man gjerne tenker når det er snakk om landbaserte anlegg.

Industrialisering

Felles for alle prosjektene er at man ønsker å sprenge vekk deler av holmer for å etablere seg, og Kjell A. Lorentsen har allerede kjøpt eller skaffet seg leieavtaler med opsjon på̊ kjøp på de ønskede lokalitetene. Med andre ord snakker vi her om en industrialisering av områder som tidligere har vært skånet for tyngre tekniske inngrep. Den ytre kysten av Nordland er en umistelig natur- og kulturarv vi ikke kan ødsle vekk med utgangspunkt i privates kjøp eller leie av tilfeldige holmer. Dersom landbaserte prosjekter skal være en del av en bærekraftig utvikling for oppdrettsindustrien, må slike legges til ferdig regulerte arealer med lave naturverdier.

For dette er anlegg svært ulikt naustene fiskebonden langs nordlandskysten tidligere har bygd. Bare på Feøya i Gildeskål skal det sprenges ut og fjernes omtrent 500 000 m³ fjell på den 120 x 150 meter store tomten. I tillegg vil det komme arealbeslag i forbindelse med veier og tekniske installasjoner, stort energibehov, samt støy i forbindelse med bygging, drift og båttransport. Hvert prosjekt har en investeringsramme på inntil 200- 250 millioner kroner.

Fylkesmannen i Nordland med innsigelse

Rike strandberg, naturbeitemark og kalksjøer, grunne viker med overvintrende og hekkende sjøfugler må vike når kreative hoder inne på fastlandet koker over av «gode ideer». Lorentsen bedyrer at han har planer om å bygge alle anleggene. Det kan så være, samtidig fremstår det hele som et spill, der ulike kystkommuner blir spilt ut mot hverandre. For det er ikke til å stikke under en stol at planene til dels har blitt møtt med åpne armer hos kommunene som er involvert. Få taler på naturens vegne når havbruksmidler og arbeidsplasser lokker med søt og myk stemme. Da kan det raskt bli et kappløp mot bunnen, en kamp om å sette minst mulig krav til god arealplanlegging og kunnskapsgrunnlag, og vi får en naturforvaltning stykkevis og delt som er uverdig når fremtidens næringer skal bygges.

Det er politikerne som må sette rammene for en snuoperasjon for kysten vår, der allmenne interesser tas vare på, der sjøfuglenes dramatiske tilbakegang stanses og tradisjonelle næringer som skaffer mat på bordet på en måte som ikke forringer ressursgrunnlaget prioriteres. Naturverdier som hittil har vært skånet for inngrep, forurensning og forstyrrelser fortjener ikke å bli forsøkskaniner for ei oppdrettsnæring i panikkmodus.

NOF har spesielt jobbet med projektet på Feøya, Fleinvær i Gildeskål, med innspill til planprogram og utarbeidelsen av rapport over fuglelivet i Fleinvær, samt Veholmen i Meløy kommune. Mandag 18. november 2019 ble det kjent at Fylkesmannen har levert innsigelse på etablering ved sistnevnte lokalitet. 

 

Støtt fuglevernarbeidet - bli medlem i NOF

emneord Emneord: akvakultur Feøya oppdrett sjøfugl verholmen

Siste nytt

NOF Nordland

NOF

Relaterte saker