Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Statsbudsjettet 2020: Vi forventer mer – naturen kan ikke vente!

Statsbudsjettet 2020: Vi forventer mer – naturen kan ikke vente!

Av Martin Eggen (08.10.2019)

Vi nærmer oss 2020. Året er av mange kalt et «superår» for natur- og klimaarbeidet, for da løper tiden ut for lovnader om å stanse tapet av naturmangfold og verne havområder. I tillegg skal klimaforpliktelser oppfylles. Det glemte tydeligvis regjeringen når de utarbeidet statsbudsjettet.

Stær

I en rapport fra European Bird Census Council (EBCC) var konklusjonen at de 170 undersøkte artene samlet sett hadde hatt en tilbakegang på 15 % siden 1980. Tilbakegangen er større i Fennoskandia enn i de fleste andre undersøkte regionene, og mange av artene vi snakker om er vanlige fugler i Norge. Arter i kulturlandskapet og arter tilknyttet våtmark er særlig rammet. Hvor langt på skalaen vil regjeringen ha fuglebestandene, som er gode indikatorer på naturens tilstand, ned før de setter inn kraftige mottiltak? Her et vakkert skue: stær som samler seg før reisen sørover. (Opphavsrett: Oddvar Heggøy) Større bilde

Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av naturmangfold innen 2020, et internasjonalt mål vi også hadde for 2010. Heller ikke denne gangen ser det ut til at vi klarer å oppfylle våre forpliktelser etter konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Samtidig reduseres bestander, arter dør ut og naturen vi trenger for å skape jobber og velferd svekkes. Hovedgrunnen til det er at det ikke bevilges nok penger til klassisk naturvern, at man ikke verner de områdene det haster mest å verne og at motkreftene har for stort spillerom og frie tøyler. Gode nasjonale intensjoner følges dessuten ikke opp i praksis, bl.a. fordi kommunale politikere har for mye makt over verdifulle naturarealer.

Målsetningene i CBD er oppsummert og konkretisert i de såkalte Aichi-målene. Studerer man disse vil man raskt finne ut at vi har tre måneder på oss til å verne 6,8 % av våre havområder. Til nå er kun 3,2 % vernet, mens målet er på 10 %.

Innen 2020 skal vi videre ha restaurert minst 15 % av forringede økosystemer, og karbonrik natur skal prioriteres. Dette målet har Stortinget skjøvet frem til 2025. Statsbudsjettet legger uansett ikke opp til å øke mengden restaurering i det tempoet som kreves. Økt bevaring og restaurering av våtmark ville vært et betydelig bidrag til klimaarbeidet, så vel som bevaring av naturmangfold. Stortinget har bestemt at Norge skal redusere klimagassutslippene med 30 % innen 2020 sammenliknet med 1990-nivå. Men dersom man kutter i regjeringens tempo vil det ta 200 år å bli et nullutslippssamfunn.

Mens andre land lanserer redningspakker på milliardbeløp for å forbedre forholdene for insekter og fugler, er regjeringens samlede satsing på naturmangfold (og friluftsliv) på fattige 76 millioner kr for 2020. Dette kaller Venstres klima- og miljøminister Ola Elvestuen på sine Facebooksider "en storsatsing på natur". Regjeringen bør spørre seg selv om de legger til rette for en reell bærekraftig utvikling - NOF avkler gjerne dem som ikke innrømmer at naturvernarbeidet nedprioriteres og taper for andre interesser. Statsbudsjettet gjør ikke naturen til en vinner. I år heller. 

Hva mener NOF det bør satses på?

Vern av viktig natur

Belastningen på visse typer våtmarker, som deltaområder, mudderbanker og gruntvannsområder, er så stor at NOF mener det bør settes av en fast pott i statsbudsjettet hvert år frem til de resterende områdene er tilstrekkelig vernet. Her er mye ugjort! Stans i tilbakegangen for våre rødlistede våtmarksfugler vil være en viktig indikator på måloppnåelse. Pengene bør i hovedsak gå til utbetaling av erstatning til grunneiere.

Det er avgjørende at den viktigste naturen vernes først, inkludert våre mange IBA (Important Bird and Biodiversity Areas). Mens naturmangfoldskrisen hamrer med økende styrke på døra, prioriterer likevel ikke regjeringen dette, stikk i strid med Stortingets anmodning om dette. Samtidig må ur- og gammelskog beskyttes før hogstmaskinene kommer. Det holder derfor ikke at potten til frivillig skogvern bare øker med 10 millioner i neste års statsbudsjett. 

Restaurering av våtmark og karbonrik natur

Med tanke på historisk store tap av våtmark i Norge, og de mange våtmarkstilknyttede artene som er truet, vil det være naturlig å bedre levebetingelsene for disse gjennom våtmarksrestaurering. Sterkt truede fuglearter som kan dra nytte av dette er bl.a. svarthalespove, vipe, myrrikse og knekkand. Særlig våtmarksrestaurering i tilknytning til kulturlandskap i lavlandet vil være positivt for disse. Restaurering og bevaring av karbonrik natur, som myrer og gammel skog, er å ta i bruk naturens egne våpen mot klimaendringene. At man velger å redusere støtten til restaurering av våtmark med flere millioner kroner er derfor oppsiktsvekkende. I norske myrer ligger det enorme mengder klimagasser. Myra alene lagrer rundt 3500 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Ved å bevare våtmark bevarer vi artsmangfoldet og fuglelivet som finnes der – samtidig som vi bremser klimaendringene.  Samlet sett slippes det ut rundt to millioner tonn CO2 hvert år fra degraderte og ødelagte norske myrer - tilsvarende 5-10 prosent av det norske CO2-utslippet. Å få vekk disse utslippskildene ved å reparere og tette dreneringer bør ha topp prioritet og rettferdiggjøre betydelig økte bevilgninger. 

Tiltak for truet natur

Regjeringen vurderer ulike midler for å stanse tapet av naturmangfold. En rapport fra Miljødirektoratet viser hvordan dette kan gjøres på en kostnadseffektiv måte. Fugler er imidlertid utelatt i sin helhet i tiltakspakken, til tross for at en av tre fuglearter står på rødlista. Totalt står 20 % av alle arter i Norge på rødlista.

For prioriterte arter og utvalgte naturtyper blir det opprettet egne forskrifter og handlingsplaner. Siden 2013 er det imidlertid kun prioritert fem arter, og bare én naturtype har blitt utvalgt. Hvor blir det av pengene til redningsaksjoner for truet natur? For fugler vil handlingsplaner være et effektivt virkemiddel. Dessverre ser vi at til og med handlingsplaner som allerede er utarbeidet ikke blir tilstrekkelig fulgt opp.

Styrk kommunenes kompetanse og kapasitet

I behandlingen av naturmangfoldmeldingen i 2016 viste Energi- og miljøkomiteen til behovet for å styrke naturvernarbeidet i kommunene. At nasjonale og internasjonale intensjoner og forpliktelser ikke følges opp i praksis er blant de største utfordringene norsk natur har. Det er kanskje ikke så underlig. Ifølge NIVI Analyse har 32 % av kommunene 0,5 årsverk eller mindre til arealplanlegging. Kun 28 % av kommunene kan sies å ha et «fagmiljø» for å ivareta kommunens arealplanlegging. Lokale politikere har dessuten stor makt til å overkjøre faglige råd fra administrasjonen.

Situasjonen er uholdbar, og medfører negative konsekvenser både for naturmangold og fornuftig samfunnsøkonomisk planlegging. Skal det lokale engasjementet og selvstyret styrkes, må det settes av penger til at dette kan gjøres på en forsvarlig måte.

Kina kaller

Neste år samles verdens regjeringer i Kunming i Kina for å vedta nye målsetninger for naturmangfoldet. Da bør vi ikke bare ha luftige målsetninger å slå i bordet med, men resultater. Pilene peker fortsatt feil vei, og dette statsbudsjettet møter ikke de enorme utfordringene vi står overfor.

Les Sabimas gjennomgang før møtet i Kina: norsk naturpolitikk sparkles og skjønnmales.

Les NOFs kommentar til statsbudsjettet for 2019, 2018 og 2017 (desember - endelig budsjett og forslag i okt.).

 

emneord Emneord: det grønne skiftet naturvern statsbudsjett