Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Legg ned arbeidet ved Sørmarkfjellet vindkraftverk!

Legg ned arbeidet ved Sørmarkfjellet vindkraftverk!

Av Martin Eggen (24.06.2019)

Byggingen av Sørmarkfjellet vindkraftverk i Trøndelag er omstridt. Ny kunnskap om hubro i området må få konsekvenser for konsesjonen, og NOF krever umiddelbar stans i anleggsarbeidet. Hvilken beskyttelse gir naturmangfoldloven dersom ikke engang den sterkt truede hubroen er nok til å stanse vindkraftverk midt i leveområdet for arten?

Hubro

Hensynet til Norges største ugle hubroen er skremmende tilsidesatt i vindkraftsak etter vindkraftsak. Dette er en sterkt truet art, og til tross for handlingsplan for å øke bestanden, legger vindkrafta nok en sten til byrden. Vindkraftas påvirkning på hubroen er systematisk bagatellisert, der kunnskapsmangel har vært en viktig driver for å tillate nedbygging av hubroens jakt- og leveområder. Den nattaktive og sky uglen er vanskelig å kartlegge, og forvaltningen har dessverre basert seg på prinsippet «intet sett, intet hørt». NOF anbefaler aldri vindkraft i hubroens leveområder. Arten reagerer negativt på menneskelig infrastruktur og tilstedeværelse. Det er ikke tilfeldig at hubroen dukker opp som part der vindkraft planlegges når man i stor grad ønsker å legge vindkraft i villmarkspregede områder. Vindkrafta reduserer jaktareal og gir hubroen færre byttedyr tilgjengelig. (Opphavsrett: Ola Moen) Større bilde

Ved hjelp av opptaksbokser er 1-2 hanner påvist ved Sørmarkfjellet denne våren, og hubroen bruker hele Sørmarkfjellet. Det er også registrert en hunn en kveld i ett område. Selv om det ikke er funnet hekkeplassen, så er det ingen tvil om at tilstedeværelse av både hann og hunn av hubro i et område med så mange alternative hekkeplasser, gjør at dette må anses som et hekkeområde for hubro. Hubroen kan veksle mellom ulike reirplasser innenfor et territorium, og hekker heller ikke nødvendigvis hvert år.  Det er dokumentert fra Norge at en bestemt reirplass for hubro kan brukes gjennom flere tusen år. De påviste observasjonene av hubro viser at Sørmarkfjellet er et attraktivt område for arten, og det være stor sjanse for at et hubropar vil gå til hekking i 2020, selv om de evt. ikke hekker i år. Sjansene for at hubroen forlater Sørmarkfjellet når det blir vindkraftverk der, er store. Dette skriver også forskerne bak rapporten fra Nord universitet.

Jaktarealet blir mindre, antall byttedyr i dette området blir færre, og hubro er en art som er utsatt for kollisjoner med vindturbiner. Hubro er også ekstremt sensitiv ovenfor forstyrrelser. Hubroer lever lenge og reproduserer sjeldent hvert år. Reduksjon i egnede jaktområder og forhøyet voksendødelighet er blant faktorene som har ført til at arten fortsatt er sterkt truet, til tross for en egen handlingsplan som skal forbedre situasjonen. Etter 100 år med bestandsnedgang, er den norske bestanden på 451- 681 par, og er sannsynligvis fortsatt nedadgående. 

I tidligere vedtak om bygging av Sørmarkfjellet vindkraftverk har man slått fast at det ikke finnes holdepunkter for at hubroen hekker i planområdet, og dermed at de negative effektene av vindkraftverket ikke er av et slikt omfang at det kommer i strid med naturmangfoldloven. Nå vet vi bedre, og verken utbygger eller Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan gjemme seg bak dårlige utredninger og overfladiske konsekvensutredning under konsesjonsbehandlingen.

Naturmangfoldlovens § 6 om den generelle aktsomhetsplikten sier: «Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i §§ 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede». NOF mener at den nye kunnskapen om hubroens forekomst i området medfører at forutsetningene for tillatelsen til å bygge vindkraftverk på Sørmarkfjellet ikke er til stede. Ot.pr. nr 52 (2008-2009): Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) sier dette om hva aktsomhetsplikten betyr i praksis: Endrer forutsetningene for tillatelsen seg, f.eks. ved at virksomheten viser seg å få større skadevirkninger enn antatt, vil også aktsomhetsplikten gjelde som ellers. Et eksempel på en slik situasjon er at man under et utbyggingsarbeid kommer over en sterkt truet art som vil bli ødelagt, uten at man var klar over at arten fantes i området da tillatelsen ble gitt.  Etter vårt syn er naturmangfoldloven tydelig på dette punktet, og lovproposjonen sier her klart hva departementet har ment med  paragrafen. Faktisk kunne ikke eksemplet de selv har brukt passet bedre til striden om Sørmarkfjellet.

Det må få følger - vi har ingen flere leveområder for hubro å miste! 

Les vårt brev til utbygger Trønderenergi og NVE her. 

emneord Emneord: hubro sørmarkfjellet vindkraft