Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Verdens våtmarksdag 2. februar: Våtmarkene – en del av klimaløsningen

Verdens våtmarksdag 2. februar: Våtmarkene – en del av klimaløsningen

Av Martin Eggen (02.02.2019)

I norske myrer ligger det enorme mengder klimagasser. Myra alene lagrer rundt 3500 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Til sammenligning var de totale norske utslippene i 2017 på 52,7 millioner tonn. Ved å bevare våtmark bevarer vi artsmangfoldet og fuglelivet som finnes der – samtidig som vi bremser klimaendringene.

Gunnfjorden NR etter restaurering

Grunnfjorden naturreservat i Øksnes kommune, Vesterålen etter restaurering. Bildet er tatt 23. mai 2018. Her er det tettet dreneringsgrøfter og et plantefelt med sitkagran er fjernet. Resultatet lar ikke vente på seg! Drenert myr er en stor kilde til CO2-utslipp. Årsaken til CO2-utslipp i drenert myr er lav grunnvannstand, tilgang på oksygen og økt nedbryting av det organiske materialet i torvjorda. Restaurering av myr reduserer karbontapet. Grunnfjorden naturreservat er en sentral del av Øksnes IBA (Important Bird and Biodiversity Area). Viktige forekomster av tyvjo og smålom hekker inne på myrene, som også inneholder hekkefugler som svømmesnipe og brushane – sistnevnte sterkt truet. Sterkt truet er også svarthalespoven som årlig besøker disse områdene, og som trolig hekker enkelte år. (Opphavsrett: Michael Eklo, Miljødirektoratet) Større bilde

Hornedammen

Restaurering av våtmark og etablering av ny våtmark forbedrer levevilkårene for flere truede arter, og kan være spesielt verdifullt i kulturlandskapet, slik at arter som vipe (sterkt truet) og storspove (sårbar) kan dra nytte av tiltak. I Hedmark har etablering av dammer hatt en positiv effekt på horndykker, som har status som sårbar på den norske rødlista. Horndykkeren har hatt en kraftig nedgang i Troms og nedgang i Nordland. I Sør-Norge er det dokumentert en fremgang, bl.a. takket være våtmarksgruppa i Hedmark sine damprosjekter. Bildet er fra Hornedammen, Stange i Hedmark. (Opphavsrett: Trond Vidar Vedum) Større bilde

Smålom

Smålommen hekker gjerne i små pytter på myrer og annen våtmark, og flyr ut til havet eller til andre vann for å fiske. Denne er fotografert i et lite tjern rett ved E10 gjennom Lofoten. (Opphavsrett: Martin Eggen) Større bilde

I dag er det Verdens våtmarksdag – en årlig begivenhet 2. februar. Gjennom å markere dagen ønsker man å rette fokus på alt våtmarkene gir oss, og at de er nødvendige for å opprettholde livsgrunnlaget både for mennesker, dyr og fugler over hele verden. Fra tidligere å konsentrere seg om å verne områder, særlig rike fugleområder, har man de senere årene stadig fokusert mer på bærekraftig ivaretakelse av våtmark. Man har innsett at det ikke er nok å beskytte de aller mest artsrike våtmarkene. Så mange våtmarker er allerede tapt at vi bør minimere ødeleggelsen av all våtmark. I år rettes det fokus på hvordan våtmarkene hjelper oss med et stabilt klimaet og konsekvensene av en endret værsituasjon.

Våtmarkenes hjelper oss

Mengden CO2 i atmosfæren har økt med 40 prosent siden den industrielle revolusjonen. For å begrense skadeomfanget prøver man å begrense utslippene. Begrensing av temperaturøkning er blant vår tids største naturvernsaker. Følgende av de raske klimaendringene er mange, og inkluderer både synkende dyre- og fuglebestander, nye trusler mot truede naturtyper og konsekvenser for mennesker. Fuglelivet påvirkes på mange ulike måter. 

Frekvensen av naturkatastrofer har fordoblet seg på bare 35 år, skal vi tro informasjonen fra Ramsarkonvensjonen. 90 prosent av katastrofene har vært vann-relatert. Sannsynligheten er stor for at det kommer til å bli enda mer ekstremvær i fremtiden. Jobber vi sammen med naturen vil våtmarkene være blant de aller viktigste forsikringene vi har i møtet med våtere og villere vær. Marine våtmarksområder med gruntvannsområder blottlagt ved lavland, tareskoger, korallrev og mangroveskoger demper bølger og den potensielt svært skadelige energien under et uvær. På verdensbasis bor rundt 60 prosent av alle mennesker langs kysten, i Norge er tilsvarende tall hele 80 prosent. En intakt kystlinje er en tryggere kystlinje, som både beskytter mot flom og skade på bygninger og personer.

Vannet kommer imidlertid ikke bare fra havet, men også fra himmelen. I Norge har temperaturen økt med over 1 grad siden år 1900, og årsnedbøren har økt med nesten 20 prosent. En varmere atmosfære inneholder gjerne mer fuktighet. Dermed øker nedbøren, og det kommer mer nedbør på en gang. Tall fra Oslo viser at det nå kan komme 30 prosent mer nedbør på ett døgn enn det gjorde for 50 år siden, og en fordobling av høyest målt nedbørsmengde i løpet av en time. Da er våtmarkene gode å ha! At flomkanter, sideelver, dammer og myr absorberer og lagrer, og dermed også forsinker og minker flomtopper, begynner å bli kjent kunnskap. Men de samme egenskapene forhindrer også effekten av langvarig tørke og minker faren for vannmangel. 

Mot bedre tider for våtmarkene?

I fjor høst ga Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet i oppdrag å lage et forslag til plan for utfasing av bruken av torv til vekstmedier og jordforbedringsprodukter og andre produkter til private og i gartnerier og veksthus. Målet skal være at all bruk av torv fra myrer skal være utfaset innen 2025 for private aktører og innen 2030 for kommersielle aktører. Dessuten, prosessen med å endre nydyrkingsforskriften tok nok ett steg fremover i desember 2018, da forslag om endring av jordloven ble oversendt Stortinget. Målet er å forby nydyrking av myr dypere enn 30 cm. NOF hadde håpet på forbud mot nydyrking av all myr. Nå må dispensasjonsordninger mot det generelle forbudet bli så strengt som mulig. 

Dette er to av seirene for naturen i året som har gått. Selv om det er politisk bevegelse for å ta vare på mer natur, med klimahensyn som hovedargumentasjon, er det langt igjen før bruken og vernet av våtmarker er tilfredsstillende og i tråd med Ramsar-konvensjonens «wise-use» praksis. NOF jobber for statlige planretningslinjer for all type våtmarker, og for alle sektorer. Våtmarkas betydning for fuglelivet står sentralt hos oss, også uavhengig av alle tjenestene naturen gjør for oss mennesker. Hele 34 av de 82 norske fugleartene på rødlista er knyttet til våtmarksbiotop. 

Klimaendringene gjør at vi må ta vare på mer natur. Aldri før har det vært viktigere å bevare robuste bestander, velfungerende økosystem og mangfoldet naturen byr på. Dersom spørsmålet er klima ligger svaret også i en vesentlig sterkere vektlegging av tiltak som ivaretar og styrker naturens egen evne til fangst og lagring av karbon. Bevaring av gammel skog og våtmarker, og de mulighetene vi har for å reparere ødelagte økosystem, gir oss enorme goder. Det er i seg elv et klimatiltak og demper effekten av klimaendringene. I tillegg  sikrer vi leveområdene til en rekke arter. Kan det bli bedre?

At historien til våtmarkene er så begredelig kommer av at nytten av å ødelegge dem har blitt sett på som større enn konsekvensene. Slik er det ikke lengre. På Verdens våtmarksdag er beskjeden til alle beslutningstakere klar som krystall: Beskytt våtmarkene våre!

emneord Emneord: IBA klima klimaendringer myr Verdens våtmarksdag våtmark