Forsiden
Du er her: Forsiden > Fuglekunnskap > Gjess tar klimagrep!

Gjess tar klimagrep!

(02.09.2019)

Hvitkinngjess fra den Svalbard-hekkende bestanden responderer til et varmere klima ved å raste lengre nord i Norge om våren. Gjessene justerer aktivt lærte tradisjoner til klimaendringer. Dette er konklusjonen i en studie gjennomført av et internasjonalt forskerteam bestående av norske, nederlandske og britiske forskere som viser at hvitkinngjessene har endret sin trekkrute i løpet av de siste 25 år.

Hvitkinngås

Varmere vår gjør at hvitkinngjess tar i bruk en mer nordlig rasteplass. Registreringer i løpet av de siste 25 år av 4200 individmerkede hvitkinngjess viser hvilke individer som først drar fordel av slike nye muligheter. Noen gjess holder seg til den tradisjonelle rasteplassen gjennom hele livet (slik som individet til venstre, merket som 3S), andre (slik som individet til høyre, merket som JL) endrer i ung alder til det mer nordlige området. Bildene er tatt etter at gjessene har fullført sin reise til Svalbard. (Opphavsrett: Jouke Prop) Større bilde

Hvitkinngås

Hvitkinngjess som forbereder seg til trekket mot Svalbard bruker kystarealer langs norskekysten om våren. Helgeland har vært det tradisjonelle rasteområdet. I løpet av de siste 25 år har en økende andel hvitkinngjess endret til Vesterålen. (Opphavsrett: Paul Shimmings (t.v.) og Ingunn Tombre (t.h.)) Større bilde

Av Ingunn Tombre, Thomas Oudman, Paul Shimmings, Larry Griffin & Jouke Prop

I en vitenskapelig artikkel publisert i dag i journalen Global Change Biology konkluderer forskerteamet med at endringen i trekkmønster skyldes at individer begynner å bruke en ny rasteplass om våren. Gjessene lærer om denne nye lokaliteten av hverandre, og finner således ut en ny trekkrute. Dette er en av de første studiene som dokumenterer at ville dyr etablerer en ny tradisjon for å håndtere klimaendringene. De trekkende hvitkinngjessene som tradisjonelt vårraster på Helgelandskysten på sin reise fra Storbritannia til hekkeplassene på Svalbard, har i dag Vesterålen som sitt hoved-rasteområde.

Konklusjonene er basert på analyser og førtifem år med registreringer gjennomført av Norsk institutt for naturforskning (NINA), Universitetet i Groningen, Norsk Ornitologisk Forening, Wildfowl and Wetlands Trust og St. Andrews universitet.

Paul Shimmings, førstekonsulent i NOF og en av artikkelforfatterne sier «Da jeg selv begynt med overvåking av hvitkinngås på Helgelandskysten i 1989, ante ingen at gjessene skulle ta i bruk nye rasteområder i Vesterålen. Resultatene som nå er publisert viser hvor viktig det er med lange tidsserier med data om identifiserbare enkeltindivider. Disse seriene kan da relateres til klimadata, og dermed kan man bedre forstå hvorfor endringen har skjedd».

Ingunn Tombre, seniorforsker i NINA sier «At nå også hvitkinngjessene har oppdaget Vesterålen, som fra før også er en viktig rasteplass for kortnebbgjess på vei til Svalbard, gir mening, da det tidligere var vanlig med snødekke på markene når gjessene ankom Norge tidlig om våren. I dag er det ofte nyutsprunget gress på landbruksarealene når de ankommer, den mest næringsrike fasen for plantene. Det som overrasket oss mest var at det hovedsakelig er unge gjess som har gjort denne endringen, en trend som de ikke kunne ha erfart i løpet av sitt korte liv. Her er åpenbart læring av andre en viktig faktor. Studien viser også at de voksne og eldre individene også gradvis endrer trekket mot Vesterålen, selv om flere returnerte til sine tradisjonelle arealer på Helgelandskysten når de ble gamle.

Tombre fortsetter, «Dette mønsteret viser et komplekst sosialt system, som gjør at gjessene raskt kan kolonisere nye tilgjengelige lokaliteter. I motsetning til mange andre trekkende fuglearter, lever hvitkinngjessene i beste velgående selv om mange av deres opprinnelige og naturlige habitater er i rask endring.»

Årsaken til at hvitkinngjessene kan tilpasse seg klimaendringene er tilgangen på alternative områder med tilstrekkelig mat til rett tid uten å bli truet av menneskelige forstyrrelser eller rovdyr. Tilgjengeligheten av alternative områder vil også kunne hjelpe andre dyr med å tilpasse seg klimaendringer, selv om dette ikke nødvendigvis er en garanti. Dyr som ikke er like utforskende og sosiale som gjess er, vil kunne bruke mye lengre tid på å oppdage slike alternative områder.  

Artikkelen kan i sin helhet leses her

emneord Emneord: hvitkinngås klimaendringer