Forsiden
Du er her: Forsiden > Fuglekunnskap > Betydelig klimaeffekt på fugletrekket i Sør-Norge

Betydelig klimaeffekt på fugletrekket i Sør-Norge

Av Aïda López, Jan Erik Røer og Oddvar Heggøy (28.08.2019)

Nye undersøkelser fra fuglestasjoner i Sør-Norge viser at 30 utvalgte trekkfugler nå ankommer mer enn fire dager tidligere enn de gjorde i 1990. Klimaendringene er sannsynligvis en viktig årsak. Samtidig var antallet fugler i fangsten i 2018 blant de laveste noen gang, noe ekstrem varme og tørke må ta deler av skylda for.

Stær ved Lista fyr

Både fugletrekket og fuglebestandene påvirkes av klimaendringene, noe overvåkingsdata fra fuglestasjonene på Jomfruland og Lista gir en tydelig indikasjon på. En av de mest synlige effektene er at de fleste trekkfuglene ankommer tidligere. (Opphavsrett: Jan Erik Røer) Større bilde

Munk

Antallet ringmerkede munk var lavt både på Jomfruland og Lista høsten 2018, til tross for artens framgang i langtidsseriene fra den standardiserte nettfangsten ved fuglestasjonene. Andre arter som ble fanget i lave antall denne høsten var gjerdesmett, rødstrupe, rødstjert, tornsanger, hagesanger, gransanger, gråfluesnapper og trekryper. (Opphavsrett: Aïda López) Større bilde

Hovedtrendene for 2018, et år preget av ekstrem varme og lite nedbør gjennom våren og forsommeren, var at flertallet av de 54 fugleartene som inngår i den standardiserte overvåkingen ved fuglestasjonene på Jomfruland og Lista ble fanget i antall under normalen. På Jomfruland var høstfangsten den laveste siden overvåkingen startet i 1990.

Mer enn halvering av fangsttallene

Både vår- og høstfangsten ved Jomfruland fuglestasjon var lavere enn gjennomsnittet. Om høsten var fangsten så mye som 63 % lavere enn normalt, og dermed den laveste i hele overvåkingsperioden. Ved Lista fuglestasjon var vårfangsten omtrent som normalt, mens høstfangsten var ca. 16 % lavere enn gjennomsnittet. Siden ungfugler utgjør storparten av høstfangsten ved fuglestasjonene, er dette en indikasjon på lav ungeoverlevelse dette året, noe også merketall for 2018 fra Ringmerkingssentralen ved Museum Stavanger tyder på.

Varme og tørke

Våren og sommeren i 2018 var preget av ekstrem varme og etterhvert tørke. For flere fuglearter tilpasset en passe våt og kald sommer kan dette ha hatt en negativ innvirkning på både mattilgang og følgelig ungeproduksjon dette året. F. eks. kan varmen ha medført tidlig klekking av insektlarver, noe som i sin tur kan ha ført til en "mismatch" mellom mattilgang og ungeperioden for flere fuglearter. Det er sannsynlig at dette, og andre effekter av varmen og tørken, kan være noe av årsaken til at fangsttallene ved fuglestasjonene særlig høsten 2018 var såpass lave. 

Trekkfuglene ankommer tidligere

Vår nye fenologiindeks viser at 30 utvalgte trekkfugler i gjennomsnitt har forskjøvet sin ankomst 4,1 dager fram i perioden 1990 - 2018. Ankomsten i 2018 var attpåtil 0,6 dager tidligere enn forventet, altså 4,7 dager tidligere enn gjennomsnittet i 1990. Blant artene som ankommer tidligere utmerker grågåsa og munken seg spesielt, med hhv. hele 15,1 og 11,5 dagers tidligere ankomst i perioden. Også tornsanger og gluttsnipe har forskjøvet sin ankomst mye fram, med hhv. 8,2 og 7,2 dagers tidligere ankomst. Kortnebbgåsa har tidligere blitt vist å ha forskjøvet sitt trekktidspunkt ved fuglestasjonene nærmere en måned fram. Forskyvingen av trekket hos arten er nå så stor at den ankommer før den faste bemanningen ved Jomfruland starter 1. april.

Ankomsten hos de forskjellige artene viser en tett samvariasjon med temperatur, og det er svært sannsynlig at den tidligere ankomsten henger sammen med et stadig varmere klima, både lokalt og globalt. Det er også konklusjonen i et stort vitenskapelig studium som nylig ble publisert i tidsskriftet "Ecological Indicators", der data fra Jomfruland og Lista inngår.

Klimaendringer og fugletrekk

Klimaforskernes prognoser for tiden som kommer gir god grunn til å forvente flere og større effekter på fugletrekket og på fuglebestandene. Som dataene fra fuglestasjonene viser, tilpasser mange arter seg det varmere klimaet som best de kan, bl.a. ved endringer i fugletrekket. De som ikke klarer det, står i fare for uheldige virkninger. Mer ekstremvær, bl.a. i form av tørrere, varmere og våtere vær, kan også gi store effekter på fuglebestandene. Den varme og tørre sommeren 2018 gir en tydelig indikasjon på nettopp det.

Viktig og unik overvåking

Overvåkingen ved fuglestasjonene er unik i norsk sammenheng ved at den gir informasjon om fenologi (trekkforløp) hos våre vanligste spurvefugler. Dette gjør oss bl.a. i stand til å se hvordan klimaendringene virker inn på fugletrekket. Overvåkingen er også en av få som kan gi oss informasjon om vinteroverlevelse og hekkesuksess hos de forskjellige artene. I tillegg gir den naturligvis viktig informasjon om langtidstrender i bestandene for en rekke fuglearter fra forskjellige naturtyper og miljø, og fra et stort geografisk område.

Årsrapporten fra fuglestasjonene for 2018 kan leses her:

NOF Rapport 2019-01 Overvåking av trekkfugler i Sør-Norge 2018

emneord Emneord: fuglestasjon Jomfruland klimaendringer Lista trekkfugler